Theodor og Herman

På gråværsdager kan man ikke lengre sitte inne med puslerier og maling til langt opp over albuene når man har en liten baby. Avbrytelsene er så konstante, at man faktisk ikke rekker å henge opp en vask, tømme oppvaskmaskinen eller støvsuge et rom ferdig før noen hyler om oppmerksomhet. Dermed fikk jeg den meget originale idéen å fotografere Theo i en koffert fylt med , og teppern, og hvorfor ikke ta med yndlingsbamsen hans? Ahh - hva skulle jeg gjort uten min eminente intelligens!?

Siden den lille verdensmannen ikke er særlig god til å snakke enda, vet jeg strengt tatt ikke om kua er favoritten, men han slår seg ofte til ro når han gnager på den. Ku-bamsen har jeg forøvrig kalt Herman, fordi jeg liker navnet og sidenvi ikke endte opp med å inkludere dette i barnets navn, var det synd om det forble ubrukt. Grunnet de språklige utfordringene nevnt ovenfor, kan jeg heller ikke spørre Theodor hva han synes kua burde hete, så dette er enda en konsekvens av et et valg hans mor har truffet, som han bare må lære seg å leve med.