Spisestue *

 Spisestuen er et gjennomgangsrom, med dører til bad, kjøkken og det vi har valgt å bruke som stue. Her er det meste oppusede gjenbruksgjenstander. Hyllen og stolene er kjøpt for penger. Resten har jeg fått litt herfra og derfra i årenes løp. Bildene er desverre tatt med telefon, og er derfor ikke i den beste kvaliteten, men man kan få et inntrykk av hvordan det så ut da vi hadde kommet på plass i det nye boet.

Bordet er av furu, og fremstod som et spøkelse fra det glade 90-tallet da jeg overtok det. Etter noen runder med vask og pussing, fikk beina et par strøk med oljebasert Lady i fargen Chi. Dette er en kald hvittone som jeg er veldig glad i. Bordplaten er lakket med matt lakk i fargen Kullsort. Det har fått mange strøk. Mellom hvert har jeg pusset treverket frem igjen. Dette for å frembringe en patina som var gråhvit, og ikke så varm og gul som bordets oprinnelige trefarge var. Er veldig fornøyd med resultatet.

Vitrineskapet stod i kolonihagen da jeg kjøpte det. Det ble også pusset og malt med Ladys Chi. Det mangler glass i noen av vinduene, men det synes jeg bare er praktisk, fordi man litt lettere får tak i tingene man har bruk for. Låsen gikk desverre i stykker under flyttingen. Har tenkt å bytte den hvis jeg kommer over et ødelagt skap med en lås som passer.

Alt på bildet er tatt med fra kolonihagen før jeg solgte den. Bordet er malt i Chi, men vin-kassen fikk være som den var.

Denne hyllen gikk jeg og siklet på en stund, men guttenmin kunne ikke forstå at det var nødvendig med noen nye hyller. Han mente at jeg i forveien hadde krevd mange hull i murveggene, og det ville bli så stygt når vi flyttet. Det kan han ha rett i, men jeg ville jo ha det fint mens vi bor der også. Dermed kjøpte jeg hyllen, malte de lyse flatene og fikk den malingen som var igjen til å se litt avskallet ut ved hjelp av en sterk tape. satte på tapen, og dro den av igjen, mens jeg krysset fingrene for at den ikke dro med seg alt. Dermed så den gammel ut på et blink! Da han spurte hvor denne hyllen kom fra, svarte jeg bare "kolonihagen, vel!" Og sånn hadde det seg at hyllen havnet på veggen.

Jeg tenkte lenge over hva jeg skulle gjøre med den store, tomme, hvite veggen bak bordet. Visste bare at det skulle være stort! Helst skulle det ligne litt på et vindu også, siden det ikke er så mange vinduer i dette rommet. Både fototapet og veggmaling var aktuelt. Trakk dog den slutningen at hvis jeg ikke ble fornøyd, var dette både dyre og ganske permanente løsninger som ville bli slitsomme hvis jeg ikke ble fornøyd. Dessuten ville jeg ikke kunne ta med meg fototapetetn, hvis den hang på veggen. Noe som også var dumt hvis jeg ble glad i den.

 Da jeg så dette enorme bildet bestemte jeg meg sporenstreks. Det ligner nemlig til forveksling på noen noen bilder vi tok på en skogtur i fjor. Da min kjære mann kom hjem og så bildet spurte jeg om det minnet ham om noe. Ganske riktig svarte han at det lignet den skogen vi hadde gått tur i utenfor den gamle arbeidsplassen hans. Innertier, til en billig penge!

Stoler, blomstervasen og det store bildet på veggen bak bordet på bilde 1 er fra IKEA. Lyktene på bordet er designet av Lene Bjerre og fruktfatet med stett er av Lisbeth Dahl.

Velkommen til bords!